Filter, overbevisninger og generaliseringer
Hvorfor er det noen som ser at glasset er halvfullt, mens andre ser at det er halvtomt? Gjennom Enneagrammets typologi kan vi si at én personlighetstype ser glasset som en mulighet til å tilby andre mennesker tørsteslukking; mens en annen type er redd for å søle det ut; og en tredje type er overbevist om at det ikke er nok til alle. Vår opplevelse er subjektiv ut i fra hvilket filter vi ser verden gjennom.
Vi fokuserer oppmerksomheten, anvender energien og kreerer strategier for å takle vår snevre oppfatning av verden. Som konsekvens av denne strategien, utvikler vi en måte å tenke, føle og oppfatte på, som til sist gjør at vi handler må en måte som virker fornuftig ut i fra vårt ståsted og ut i fra måten vi oppfatter verden på. Du har kanskje opplevd at du synes andre oppfører seg merkelig, men realiteten er at deres oppførsel er merkelig bare fordi de takler situasjonen ut i fra sitt ståsted og fra sin måte å se og å oppleve verden på. Vi kan til og med uttrykke: ”Hva i all verden var det du tenkte på?” Og en vennlig påminnelse til deg selv kan være at din verden er heller ikke den virkelige verden.
Vi mennesker danner vår personlighet tidlig i livet
Vi mennesker danner vår personlighet tidlig i våre liv gjennom den påvirkning vi blir utsatt for i vår oppvekst. Vi opplever ikke verden som den er, vi opplever en modell av verden. Vårt indre kart over verden er ikke identisk med den ytre verden. Vi mottar fortløpende inntrykk, eller informasjoner gjennom våre 5 sanser, men kun en svært liten del av all denne informasjonen kommer frem til det bevisste sinnet vårt. Vi mennesker kan simpelthen ikke romme de millioner av informasjonsbiter vi til daglig blir bombardert med. Derfor ”filtreres” informasjonen, det vil si at vårt sinn utelater, generaliserer og forvrenger det vi ser, føler, smaker og lukter. Hver enkelt av oss har et filter, som bestemmer hvilken informasjon som slipper gjennom til det bevisste sinn. Vi kan også kalle dette filteret ”vår modell av verden”. Denne modellen av verden bygges opp fra barndommen av, gjennom de opplevelser vi har, og den måten vi ubevisst tolker opplevelsene på.
I våre første leveår blir vi utsatt for forskjellige opplevelser som gjør at vi er nødt til å beskytte oss på ulike måter. De aller færreste av oss mottar ubetinget kjærlighet, og vi utvikler derfor ulike strategier for å beskytte oss selv eller for å overleve (beskyttelses-, mestrings- og overlevelsesstrategier). Dette betyr at det blir vanskelig for oss å bevare vår opprinnelige følelse av identitet. Identiteten skapes blant annet i forhold til våre omgivelser og den tilpasning vi ser oss nødt til å foreta.
Vi skaper et beskyttelseslag/skjold som har til hensikt å beskytte vår sårbarhet. Det er et vern som vi har skapt for å holde smertefulle opplevelser/energier ute, slik at vi ikke blir såret, og det er på den måten vi har mulighet til å ta kontroll over uønskede hendelser/energier. Vår beskyttelse prøver å skåne oss fra å føle redsel og smerte, og vi kan gjøre det ved for eksempel aktivitet/drukne i arbeid, ved å avlede (bl.a. med mat, sex og lignende), og ved å tenke eller være veldig mentale. En av de viktigste måtene vi beskytter vår sårbarhet på, er ved å ta i bruk forskjellige roller (personlighetstyper). Og det er dette vi skal se nærmere på i presentasjonen av Enneagrammet.
Vi skaper et beskyttelseslag/skjold som har til hensikt å beskytte vår sårbarhet. Det er et vern som vi har skapt for å holde smertefulle opplevelser/energier ute, slik at vi ikke blir såret, og det er på den måten vi har mulighet til å ta kontroll over uønskede hendelser/energier. Vår beskyttelse prøver å skåne oss fra å føle redsel og smerte, og vi kan gjøre det ved for eksempel aktivitet/drukne i arbeid, ved å avlede (bl.a. med mat, sex og lignende), og ved å tenke eller være veldig mentale. En av de viktigste måtene vi beskytter vår sårbarhet på, er ved å ta i bruk forskjellige roller (personlighetstyper). Og det er dette vi skal se nærmere på i presentasjonen av Enneagrammet.
Innenfor dette beskyttelseslaget, finner vi det vi kan betegne som ”hjemmet” til vårt sårede, redde barn. Et barn som opplever ubetinget kjærlighet har en fri flyt av energier . Det er i en tilstand hvor ingenting blir undertrykt og hvor det utrykker seg spontant og tillitsfullt. Men når barnet mister sin tillit, blir mye av det de gjør basert på frykt (på et ubevisst nivå).
Kjernen, som er vårt innerste lag innenfor beskyttelseslaget og innenfor ”hjemmet” til det sårede barnet, er en plass de aller fleste av oss har mistet kontakt med. I kjernen er vi i vår personlige energi, vi er spontane og kan føle at energien flyter. Vi er kreative, sterke, lykkelige, stille og rolige. I denne kjernen opplever vi en følelse av tillit, overgivelse og i en tilstand av å bare være (being/”non-doing”). Vi kan oppleve en indre stillhet som om den indre stemmen har tatt ferie. En opplevelse av at vi har droppet å identifisere oss med vår spesielle personlighetstype, droppet bekymringer, den evinnelige planlegging, usikkerhet og tvil, og bare nyter hvert øyeblikk i fulle drag. Livet utvikler seg og flyter perfekt uten at vi trenger å gjøre noen ting, vi bare er og observerer. I forhold til begrepet tid, opplever vi å være i Kairos.
Vårt unike filter
Informasjonen som slipper gjennom vårt filter kaller vi vår indre representasjon. Denne delen ”representerer” så å si all informasjon som finnes i den ytre verden. Den indre representasjonen består av indre bilder, lyder, ord, kroppsfornemmelser og eventuelt lukt og smak.
Det vil si at vi ubevisst velger å representere en ytre begivenhet som inneholder millioner av informasjonsbiter i en forenklet indre representasjon. Dette er avgjørende for hvordan vi opplever situasjonen, og hvilken betydning den senere vil få for oss.
Vårt filter består altså av forvrengning, generalisering og utelatelse. Forvrengning betyr at tingene oppleves annerledes enn det som faktisk skjer i virkeligheten. Et eksempel er bankfunksjonæren som er redd for ran, og som ”tydelig kunne se at kulen på den unge mannens jakke hadde form som en revolver”, inntil den unge mannen trakk hånden opp av lommen, og åpnet lommeboken sin. Kulen på jakka forvrenges til å ha fasong som en revolver, og funksjonærens angst er årsak til forvrengningen. Vi ”skaper” selv vår verden ut i fra hva vi oppfatter. Dette er en av årsakene til at politiet har problemer med å stole på vitner. Når for eksempel en forbrytelse blir gjenfortalt av flere vitner, er versjonene av hva som ”faktisk skjedde” ganske forskjellige. Dette gjelder ikke bare hendelsesforløp, men også detaljer som hårfarge, klær, høyde og lignende. Den japanske filmen ”Rashomon” illustrerer dette fenomenet ganske godt.
For å kunne romme mer informasjon og kunne oppfatte hurtigere, generaliserer vårt sinn store mengder informasjon. En kunstner skjelner mellom mange fargenyanser av f. eks fargen rød, mens de fleste andre generaliserer i lyserød, rød og mørkerød. Slik kan man finne eksempler på hvordan man generaliserer informasjon. Fordelen med generalisering er at det gjør oss i stand til å ta inn mer informasjon. En ulempe er imidlertid at vi kan generalisere én opplevelse til alltid å gjelde. Dette er hensiktsmessig når det handler om å brenne fingrene på ovnen, men mindre hensiktsmessig når man har holdt en tale i sin konfirmasjon, og ut fra det generaliserer at ”jeg er en dårlig taler”.
Vårt indre sinn utelater som tidligere nevnt store mengder med informasjon. I følge Tor Nørrestranders bok ”Merk verden”, mottar vi ca 11 000 000 informasjonsbiter (eller bits) i sekundet. Denne informasjonen mottar vi gjennom våre nervebaner i huden, øyne og ører. Det er vitenskapelig bevist at vi bevisst kun kan oppfatte mellom 7 (+/-2) bits i sekundet. Imidlertid lagrer vi mye større informasjon på det ubevisste plan, mens vårt bevisste sinn utelater store mengder informasjon.
Vår modell av verden er, som tidligere nevnt, skapt i løpet av barndommen. Vi gjennomlever en lang rekke begivenheter som vi opplever gjennom alle våre sanser. Hvordan vi tolker disse opplevelsene avhenger til dels av våre medfødte egenskaper og delvis hva vi tidligere har opplevd. Modellen av verden består av:
- Erindringer, dvs. det vi husker
- Overbevisninger, dvs. det vi tror på
- Verdier, dvs. hva er viktig for oss (det er bl.a. verdiene som gir oss drivkraft til å nå våre mål)
Har mutteren rustet fast?
Hvorfor er det så mange som gjør hederlige forsøk på å endre seg, men som likevel ikke oppnår ønsket endring? Noen endringsforsøk strander fordi det synes umulig å oppnå resultater, til tross for ærlige forsøk. Det kan føles som en mutter som har rustet seg fast. Uansett hvordan du lirker og skrur, sitter den dønn fast. Robert Keagan og Lisa Laskow Lahey skriver at det er ikke med overlegg eller hensikt vi har motstand til endring av en nedbrytende atferd. Vi er altså ikke bevisst vår motstand til å endre oss. Istedenfor er de fleste av oss uforvarende fanget i en ”konkurrerende forpliktelse/mål” i et ubevisst, skjult mål som er i konflikt med vårt uttalte mål, en konkurrerende verdi. For eksempel kan en prosjektleder som sakker akterut ha et ubevisst konkurrerende mål om å unngå tøffere og mer prestisjetunge prosjektlederoppgaver. Dette fordi, hvis han lykkes i dette, kan konsekvensen være at han i neste omgang får et oppdrag som er enda mer utfordrende enn det han har nå, og det kan være skremmende. Eller han kan ha en overbevisning om at han ikke er god nok, at han ikke har de nødvendige kvalifikasjoner eller evner, at oppgaven han skal realisere (prosjektmålet) ikke er i overensstemmelse med hans verdigrunnlag, eller at han ikke fortjener suksess.
Konkurrerende mål gjør at mennesker kan bli immune mot å endre seg. Eller enda verre, de kan undergrave sin egen suksess. Å gi seg i kast med disse konkurrerende målene, kan virke som å bevege seg inn i et psykologisk sumpområde, fordi vi begynner å utfordre vårt psykologiske fundament og setter spørsmålstegn ved våre livslange overbevisninger. Det er derfor nødvendig å trå varsomt når vi begir oss inn på dette. Den beste måten å bearbeide et sumpområde, er å drenere, å grave ny grøft så vannet kan renne ut.
I vårt neste blogginnlegg skal vi se nærmere på de enkelte personlighetstypenes overbevisninger.
/// Eva